Released on the 1st of October on Gardarika Musikk label.
Album was recorded in the middle of summer 2008.
1. Stormens Sang
Imellom himler og fjorder
Tor jager med Mjøllnir
Det tordner og lyner
Storm begynner og synge.
Vinden blåser til mitt ansikt
Når ser jeg på nord
Bølger st?ter mot en klippe
Hvor har jeg st?tt
Storm singer en sang
Jeg går på kysten av fj
ord
Og holder mitt sverdet på hånd
Drevende bort fra seg alle
Storm forlenger å synge
Jeg hører latter av Tor
Som ristes jord
Hvor jager Tor
Det tordner der
Det svarte skyene står
Over fjell
En høy og dypest skog
Venter regn
Imellom himler og fjorder
Tor jager med Mjøllnir
Det tordner og lyner
Storm forlenger og synge
Det er en hevn av æser
Vi ertet dem
Den sterke vinden piper
Med et regn
Ragnarokk begynner
Vi venter det
Vi skal dø i dag
For å bli født
2. Til Valhallen
Jeg står ved ror av skipet
Og kjører det til landet,
Hvor våre fiendes styrke,
Hvor ber til fremmede gud.
Vi vil å drepe dem
Og straffe dem for alle,
Da de er kristmanns slaver,
Må hjelpe et blå hav
Det er en kveld på tid,
Vi tar opp våre sverdet,
En bleke måne reiser seg
Og belyser veien.
Vi går ned til bred
Vi hører en stemm:
"Drep men blir drept
Og du blir ikke glemt!"
Jeg løper til en munk,
Som holder kors på h?nd,
Mitt sverdet sla i kropp,
Den munken falt og døde.
Et kloster står i flammer
Der brenner kristmanns boker
Erobring av det landet
Skal bringe oss en rikdom.
En friske lukt av døden
Tar meg en bjornens kraft,
Jeg hater svake kristner
De snakker sølet løyn.
Vi seiler alt tilbake
Til våre fedreriket
Hvor lever ikke svake,
Hvor snøstorm skåner ikke.
Odin, ås av krig,
Far av nord,
Sønn av vind,
Ta de, som døde
På slaget til Valhallen
De fortjente å drikke
Din vinen av beger
Ta de til Valhallen.
3. Det Onde Riket
Gjennom riket av død
Flyr min sjel
Det svart slottet står
Over fjel
Der ses en dødens gud
Som heter Hel
Ovenfra er mennesket
Hedenfra er skjelett
Det onde riket brenner
I sterke ild
Der onde Hel jager
Etter min sjel
Mitt sverdet skinner i mørke
Jeg flyr til det
Det ligger på alter av sorgen
Ved port av helvete
Jeg slåss med krigsmenn av Hel
Som døde uten sverd
Jeg drepe alle krigsmenn
Men de vil ikke dø
Det har udødelighet
Som skjenker Hel til dem
Einherjer trer med Odin
Inn helvete
Et stor gudsslag begynte
Som heter Ragnarokk
Det onde riket brenner
I sterke ild
Der onde Hel d?de
Av spyd av Odin
Naberg reiste seg, naer ved Mannaheimes garden
Okstid, Sverdtid, ufred var der ikke - dog var der byllepestens plager
Ingen gjestet frender, ingen gjestet prest
ingen drog til byen, uten lanse og til hest
I Opphavs tider sang de sanger, for seg selv og sine fedre
I dag synges kun de sanger, som skal gjøre morgendagen bedre
Sanger for den neste, ingen sanger for den Beste
Svik og lugn har fatt sin plass, i midgard jotneses palass
En mann vandret rolig, sikker, stolt der mellom hus
Han ferdedes blandt folk, han trakket tyredd der blandt mus
Flere hundre menn, han gjestet hver kald natt
Han var enuyd, hy og tynn, og pa sitt hode bar han hatt
Ensom mann han vandret, over bivsrøt en kald morgen
Han ristet på sitt hode, over menneskenes tap
For de sikret seg en plass, i en ufødt tragisk himmel
for de vandret nor og ned, for de ratnet i Hels fred
Комментарии могут добавлять только зарегистрированные пользователи. Вы можете зарегистрироваться на сайте или залогиниться через социальные сети (иконки вверху сайта).
Og holder mitt sverdet på hånd
Drevende bort fra seg alle
Storm forlenger å synge
Jeg hører latter av Tor
Som ristes jord
Hvor jager Tor
Det tordner der
Det svarte skyene står
Over fjell
En høy og dypest skog
Venter regn
Imellom himler og fjorder
Tor jager med Mjøllnir
Det tordner og lyner
Storm forlenger og synge
Det er en hevn av æser
Vi ertet dem
Den sterke vinden piper
Med et regn
Ragnarokk begynner
Vi venter det
Vi skal dø i dag
For å bli født
2. Til Valhallen
Jeg står ved ror av skipet
Og kjører det til landet,
Hvor våre fiendes styrke,
Hvor ber til fremmede gud.
Vi vil å drepe dem
Og straffe dem for alle,
Da de er kristmanns slaver,
Må hjelpe et blå hav
Det er en kveld på tid,
Vi tar opp våre sverdet,
En bleke måne reiser seg
Og belyser veien.
Vi går ned til bred
Vi hører en stemm:
"Drep men blir drept
Og du blir ikke glemt!"
Jeg løper til en munk,
Som holder kors på h?nd,
Mitt sverdet sla i kropp,
Den munken falt og døde.
Et kloster står i flammer
Der brenner kristmanns boker
Erobring av det landet
Skal bringe oss en rikdom.
En friske lukt av døden
Tar meg en bjornens kraft,
Jeg hater svake kristner
De snakker sølet løyn.
Vi seiler alt tilbake
Til våre fedreriket
Hvor lever ikke svake,
Hvor snøstorm skåner ikke.
Odin, ås av krig,
Far av nord,
Sønn av vind,
Ta de, som døde
På slaget til Valhallen
De fortjente å drikke
Din vinen av beger
Ta de til Valhallen.
3. Det Onde Riket
Gjennom riket av død
Flyr min sjel
Det svart slottet står
Over fjel
Der ses en dødens gud
Som heter Hel
Ovenfra er mennesket
Hedenfra er skjelett
Det onde riket brenner
I sterke ild
Der onde Hel jager
Etter min sjel
Mitt sverdet skinner i mørke
Jeg flyr til det
Det ligger på alter av sorgen
Ved port av helvete
Jeg slåss med krigsmenn av Hel
Som døde uten sverd
Jeg drepe alle krigsmenn
Men de vil ikke dø
Det har udødelighet
Som skjenker Hel til dem
Einherjer trer med Odin
Inn helvete
Et stor gudsslag begynte
Som heter Ragnarokk
Det onde riket brenner
I sterke ild
Der onde Hel d?de
Av spyd av Odin
4. I Et Fjort Fortid
(instrumental)
5. Graven Takeheimens Saler (Darkthrone Cover)
[Music: Darkthrone, Lyrics: Varg Vikernes]
Naberg reiste seg, naer ved Mannaheimes garden
Okstid, Sverdtid, ufred var der ikke - dog var der byllepestens plager
Ingen gjestet frender, ingen gjestet prest
ingen drog til byen, uten lanse og til hest
I Opphavs tider sang de sanger, for seg selv og sine fedre
I dag synges kun de sanger, som skal gjøre morgendagen bedre
Sanger for den neste, ingen sanger for den Beste
Svik og lugn har fatt sin plass, i midgard jotneses palass
En mann vandret rolig, sikker, stolt der mellom hus
Han ferdedes blandt folk, han trakket tyredd der blandt mus
Flere hundre menn, han gjestet hver kald natt
Han var enuyd, hy og tynn, og pa sitt hode bar han hatt
Ensom mann han vandret, over bivsrøt en kald morgen
Han ristet på sitt hode, over menneskenes tap
For de sikret seg en plass, i en ufødt tragisk himmel
for de vandret nor og ned, for de ratnet i Hels fred